Feltnotater
Det tidevannet etterlater
Ved lavvann blir berghylla til hundre små rom. Sjøanemonene lukker seg for å holde seg våte, krabbene rygger inn i skyggen, og albueskjellene klemmer seg fast og venter på havet.
Hold deg i ro lenge nok, og kulpene begynner å røre seg igjen: en reke, en kutling, noe du trodde var en stein, som sakte folder seg ut.
Den beste timen er den før vannet snur, når lyset står lavt og vannet er klart nok til å lese bunnen.